WPATH OG USPATH: PROFESJONSFORENINGER KRITISERER BRITISK RAPPORT
Uttalelse fra World Professional Association for Transgender Health (WPATH) og United States Professional Association for Transgender Health (USPATH), utgitt 17. mai 2024 på engelsk
Oversatt av HKS
Link til original uttalelse på engelsk her.
Last ned PDF av uttalelsen på engelsk her.
Den nylig publiserte «Cass Review» [Independent Review of Gender Identity Services for Children and Young People] er resultatet av en fire år lang gjennomgang av det vitenskapelige grunnlaget for behandling av ungdommer med kjønnsinkongruens, samt erfaringene til personer involvert i helseomsorg for transpersoner i Storbritannia. Gjennomgangen ble initiert av Storbritannias National Health Service England (NHSE). Den inneholder 32 anbefalinger for en omorganisering av helseomsorg for ungdom med kjønnsinkongruens i England og Wales. Gjennomgangen fant sted etter at det oppsto bekymringer rundt økningen i henvisninger, evidensgrunnlaget for kjønnsbekreftende medisinsk behandling, og arbeidsmåten til NHS sin klinikk for kjønnsidentitetsutredning, Tavistock. Tavistock-klinikken har vært den eneste nasjonale omsorgstjenesten med lang klinisk erfaring og kunnskap, den startet opp driften i 1989 og ble stengt i mars 2024. Per i dag er det ingen nye tjenester i drift, og det vil ikke komme noen i overskuelig fremtid, til tross for hva NHS England eller Hillary Cass måtte hevde. WPATH og USPATH er ekstremt bekymret for at dette har etterlatt unge trans- og kjønnsnormbrytende (TKN) [transgender and gender diverse, TGD] mennesker og deres familier, med få om noen mulighet til å få helsehjelp for kjønnsinkongruens. Dette er en forødende situasjon for trans- og kjønnsnormbrytende ungdom og deres familier, idet deres rettigheter blir brutt når de ikke får tilgang til medisinsk nødvendig behandling. Vi mener dette er fullstendig brudd med de syv kjerneverdiene som er nedfelt i NHS’ grunnkontrakt [constitution].
Totalt sett er WPATH og USPATH dypt bekymret for realitetene i Cass-rapportens fremgangsmåte og innhold, samt dens konsekvenser for helsetilbudet til trans- og kjønnsnormbrytende ungdom. Her er noen av begrunnelsene:
NHS England, som beordrer og finansierer spesialistmedisinske tjenester i England, inkludert transhelsetjenestene for ungdom og voksne, utnevnte i 2020 Hillary Cass til leder for gjennomgangen uten noen åpenhet eller mulighet for konkurranse i prosessen. Hillary Cass er barnelege med knapt noen klinisk erfaring eller ekspertise i å gi helsetjenester for unge transpersoner. Videre mangler Hillary Cass signifikant forskningskvalifikasjon eller -kompetanse innen transhelseomsorg. Likevel setter Cass rapporten ut for å gi «evidensbaserte» anbefalinger basert på seks systematiske forskningsgjennomganger utført av University of York i Storbritannia; gjennomgangene inneholder dog ikke noen ny forskning som ville kunne motsi anbefalingene gitt i de eksisterende, faglige, konsensusbaserte retningslinjer utgitt av American Academy of Pediatrics (AAP), Endocrine Society og WPATH, for å nevne noen få.
Cass rapporten blir hyllet av enkelte som en "uavhengig" gjennomgang, med henvisning til det faktum at Hillary Cass hadde ubetydelig forkunnskap og erfaring med trans- og kjønnsnormbrytende ungdom - eller faktisk transmedisin og -kirurgi. En ledende psykiater ved en kjønnsidentitetsklinikk i England uttalte til en nasjonal avis i Storbritannia at unnlatelsen av å inkludere medlemmer med personlig eller yrkesmessig erfaring “har bekymret mange innen feltet”. Vedkommende har uttalt: “Mandatet sa at Cass-rapporten bevisst ikke inkluderer kliniske eksperter eller mennesker med egen erfaring med helsetjenester for personer med kjønnsinkonguens’ og Dr. Cass selv ble eksplisitt valgt som en senior kliniker 'uten tidligere involvering ... med dette feltet.' Uvitenhet om helsefeltet for kjønnsinkongruens ble presentert som en dyd. Jeg kan ikke komme på noen sammenlignbart medisinsk gjennomgang der de med erfaring eller ekspertise på det spesifikke helsefeltet helt ble avvist.” WPATH og USPATH er helt enige.
I motsetning til Cass-rapportens anbefaling, står WPATH og USPATH fast ved The Standards of Care for the Health of Transgender and Gender Diverse People – versjon 8 (SOC8) som ble publisert i 2022. Den er basert på langt mer systematiske forskningsgjennomganger enn Cass-rapporten - i samarbeid med The School of Evidence-based Practice Center ved Johns Hopkins Universitetet. Vi vurderer at (forsknings- og klinisk konsensusbasert) evidens er slik at anbefalt medisinsk behandling, inkludert pubertetsblokkerende medisiner og hormonbehandling, er nyttig og ofte livreddende for unge trans- og kjønnsnormbrytende (TKN) personer, mens tilbakeholdelse av slik behandling kan føre til økt kjønnsdysfori og påvirke psykologisk funksjonsnivå negativt. Det er verdt å merke seg at mange land har reagert kritisk på Cass-rapporten, og er uenig i den ubegrunnede medisinske meningen som framsettes om å alvorlig begrense bruken av pubertetsblokkerende medisiner og hormonbehandling for TKN-ungdom. Disse landene inkluderer Canada, Nederland, Belgia, Tyskland, Østerrike, Sveits og mange stater i USA. I Tyskland har det (i samarbeid med Østerrike og Sveits) blitt utformet et utkast til en ny retningslinje for helseomsorg for ungdom med kjønnsinkongruens, som for tiden er til vurdering av 27 profesjonsforeninger. Utkastet til denne retningslinjen begrenser ikke bruk av pubertetsblokkere, og den er i bred overensstemmelse med anbefalingene i ungdomskapittelelet i WPATHs SOC8. Cass rapporten ser ut til å avvike tydelig vurderinger i medisinske gjennomganger; den ignorerer mer enn tre tiår med klinisk erfaring på dette feltet, så vel som eksisterende evidens som viser positive effekter av hormonell behandling på mental helse og livskvalitet hos TKN-ungdom (1-9).
WPATH og USPATH er også alvorlig bekymret for etikken i å bestemme at pubertetsblokkerende medisin for unge trans- og kjønnsnormbrytende mennesker i Storbritannia bare skal kunne gis i sammenheng med registrering i et forskningsregister. Helseomsorg og medisinsk behandling som er konsensus- og ekspertbasert forekommer på mange områder av medisin, inkludert innenfor pediatri (Barne- og ungdomsmedisin). Det som ville føre til det som regnes som den høyeste kvaliteten av medisinsk bevis, er å gjøre studier som inkluderer bruk av en såkalt randomisert blindet kontrollgruppe (der pasienter fordeles til tilfeldig utvalgte grupper, der noen får den utprøvde behandlingen og noen får en alternativ behandling eller placebo, uten at pasientene – og noen ganger også behandlerne - skal vite hvilken av behandlingene de får); dette er dog etisk ikke mulig. Det er etisk problematisk å overtale folk til delta i et forskningsprosjekt som den eneste måten å få tilgang til en type helseomsorg som det finnes bevis for virkningen av, som er allment anerkjent som medisinsk nødvendig, og ofte rapportert som livreddende. Det er ingen plass i moderne medisin for slike praksiser, som ikke er i overensstemmelse med å gi den høyeste standarden for omsorg for unge mennesker, som Cass Review tar angivelig til orde for.
Uansett hva Dr. Cass' intensjoner har vært eller ikke, har Cass-rapportprosessen i seg selv intensjonelt og eksplisitt utelukket enhver involvering fra pasienter og deres familier, samt ekspertise innenfor transhelsefeltet; innholdet i rapporten er heller ikke understøttet av en solid metode. Cass-rapporten er avhengig av selektiv og inkonsekvent bruk av bevisførsel, og dets anbefalinger følger ofte ikke av dataene som presenteres i de systematiske gjennomgangene. Cass-rapporten fratar unge trans- og kjønnsnormbrytende mennesker den høykvalitets-omsorgen de fortjener og forårsaker enorm uro og skade for både unge pasienter og deres familier.
Bemerkning fra forfatterne: Denne uttalelsen er justert for å gjenspeile det faktum at den tyske retningslinjer for helsehjelp til ungdom med kjønnsinkongruens fortsatt under vurdering.
Referanser
1. de Vries AL, McGuire JK, Steensma TD, Wagenaar ECF, Doreleijers TA, Cohen-Kettenis PT. Young adult psychological outcome after puberty suppression and gender reassignment. Pediatrics 2014;134:696-704.
2. Mahfouda S, Moore JK, Siafarikas A, Zepf FD, Lin A. Puberty suppression in transgender children and adolescents. Lancet Diabetes Endocrinol 2017;5:816-26. doi:10.1016/S2213-8587 (17) 30099-2 pmid: 28546095
3. Mahfouda S, Moore JK, Siafarikas A, etal. Gender-affirming hormones and surgery in transgender children and adolescents. Lancet Diabetes Endocrinol 2019;7:484-98. doi:10.1016/S2213-8587(18)30305-X pmid: 30528161
4. Turban JL, King D, Kobe J, Reisner SL, Keuroghlian AS. Access to gender-affirming hormones during adolescence and mental health outcomes among transgender adults. PLoS One 2022;17:e0261039. doi:10.1371/journal.pone.0261039 pmid: 35020719
5. Turban JL, King D, Carswell JM, Keuroghlian AS. Pubertal suppression for transgender youth and risk of suicidal ideation. Pediatrics 2020;145:e20191725. doi:10.1542/peds.2019-1725 pmid: 31974216
6. van der Miesen AIR, Steensma TD, de Vries ALC, Bos H, Popma A. Psychological functioning in transgender adolescents before and after gender-affirmative care compared with cisgender general population peers. J Adolesc Health 2020;66:699-704. doi:10.1016/j.jadohealth.2019.12.018 pmid: 32273193
7. Kuper LE, Stewart S, Preston S, Lau M, Lopez X. Body dissatisfaction and mental health outcomes of youth on gender-affirming hormone therapy. Pediatrics 2020;145:e20193006.doi: 10.1542/peds.2019-3006 pmid: 32220906
8. Achille C, Taggart T, Eaton NR, etal. Longitudinal impact of gender-affirming endocrine intervention on the mental health and well-being of transgender youths: preliminary results. Int J Pediatr Endocrinol 2020;2020:8. doi: 10.1186/s13633-020-00078-2 pmid: 32368216
9. Chen D, Berona J, Chan YM, Ehrensaft D, Garofalo R, Hidalgo MA, Rosenthal SM, Tishelman AC, Olson-Kennedy J. Psychosocial Functioning in Transgender Youth after 2 Years of Hormones. N Engl J Med. 2023 Jan 19;388(3):240-250. doi: 10.1056/NEJMoa2206297.