Ordbok

Transperson – (fra latin trans - “på den andre siden”), en person som ikke identifiserer seg som det kjønnet de ble tildelt ved fødsel.

Transperson er et begrep som omfatter både menn, kvinner og ikke-binære. Forskjellige transpersoner bruker forskjellige begreper for å beskrive seg selv. Enkelte som faller inn under denne definisjonen bruker ikke trans som begrep om selv. Noen foretrekker å bli kalt «født i feil kropp» eller å beskrive seg selv som en person med diagnosen kjønnsinkongruens.

Cisperson – (fra latin cis - “på denne siden”), en person som identifiserer seg med kjønnet de ble tildelt ved fødselen.

Cispersoner kan være enten kvinner eller menn. Som transpersoner kan cispersoner være mer eller mindre feminine og maskuline. Det er mange cispersoner som bryter med normene for kjønn.

Transkvinne – (fra latin trans - “på den andre siden”), en kvinne som ble tildelt mannlig kjønn ved fødsel (AFAB, se under kjønn tildelt ved fødsel). Tiltales gjerne med pronomen hun, men kan også bruke andre pronomen.

Transmann – (fra latin trans - “på den andre siden”), en mann som ble tildelt kvinnelig kjønn ved fødsel (AMAB, se under kjønn tildelt ved fødsel). Tiltales gjerne med pronomen han, men kan også bruke andre pronomen.

Ciskvinne – (fra latin cis - “på denne siden”), en kvinne som identifiserer seg med det kjønnet hun ble tildelt ved fødsel.

Cismann – (fra latin cis - “på denne siden”), en mann som identifiserer seg med det kjønnet han ble tildelt ved fødsel.

Ikke-binær person – en person som ikke fullt identifiserer seg som enten kvinne eller mann, som identifiserer seg som både kvinne og mann eller ingen av delene. Både personer som ble registrert som kvinne ved fødsel og personer som ble register som mann ved fødsel kan være ikke-binære. Noen endrer juridisk kjønn. Kan foretrekke ulike pronomen: hun, han, hen, de.

Ikke-binære kan ha mange ulike måter å sette ord på sin kjønnsidentitet, som ikke-binær, gender queer, demigirl/demiboy, kjønnsflytende, agender, transfem/transmasc med mer.

Transfeminin/transmaskulin – disse begrepene brukes svært ulikt av ulike personer. På disse sidene brukes det som samlebetegnelser for personer som har transisjonert helt eller delvis i henholdsvis i feminin retning/maskulin retning. Dette kan være relevant for å snakke om typer av kjønnsbekreftende tiltak, eller andre ting som er relevante for de fleste transpersoner som ble registert som henholdsvis menn eller kvinner ved fødsel. Noen eksempler “Mange transfeminine personer kan ha behov for å fryse ned sæd før en medisinsk transisjon”, eller “Mange transmaskuline personer slutter å menstruere om de begynner på testosteron”, eller “mange transfeminine velger å være ikke være åpne om sin kjønnsidentitet i ungdomsårene”, osv.

“Transvestitt” – begrep brukt om personer som finner glede og tilfredstillelse i å kle seg opp i klær og gjøre andre tilpasninger som gjør at man framstår som et annet/”motsatt” kjønn midlertidig. Begrepet brukes sjelden i dag og er noe utdatert, fenomenet forstås ofte på andre måter - for eksempel som varianter av kjønnsinkongruens.

Kjønnsinkongruens – opplevelse av at tildelt kjønn og indre opplevelse av eget kjønn, ikke stemmer overens (inkongruens=uoverensstemmelse). Kjønnsinkongruens er også den diagnosen som kan gis til personer som ønsker eller trenger kjønnsbekreftende behandling.

Transseksuell/transseksualisme – Tidligere diagnosekategori. Begrepene brukes lite i dag og oppfattes som sykeliggjørende og for mange støtende.

En del transpersoner identifiserer seg som transseksuelle, dette er vanligere blant eldre transpersoner som ble diagnostisert da transseksualisme fortsatt var en diagnose.

Kjønnsidentitet det kjønnet en person opplever å høre til; vanligvis sammenfaller det med det kjønnet som ble registrert ved fødsel (cispersoner), men enkelte identifiserer seg med et annet kjønn enn de ble registrert som ved fødsel (transpersoner)

Kjønn tildelt ved fødsel – det kjønnet leger skriver inn i fødselspapirer basert på vurdering av genitalia ved fødsel. Betegnelsene amab (fra “ascribed male at birth”) og afab (fra “ascribed female at birth”) brukes for på en rask og enkel måte forklare hvilket kjønn noen har blitt tildelt ved fødsel; vi har ikke tilsvarende betegnelser på norsk, men de engelske betegnelsene brukes.

Kjønnsbekreftende behandling – alt fra psykososiale samtaler som anerkjenner og utforsker en persons kjønnsidentitet, til medisinske og kirurgiske intervensjoner ment for å endre en persons sekundære og/eller primære kjønnstrekk i en mer feminin eller maskulin retning. Det er stor variasjon i hva personer med kjønnsinkongruens ønsker av behandling.

Dysfori – (fra gresk dysphoros, “vanskelig å bære”, “å være ille til mote”), kjønnsdysfori, kroppsdysfori eller kroppsdelsdysfori er en tilstand av psykisk smerte eller sterkt ubehag ved å ha en kropp eller aspekter ved kroppen som uttrykker eller knyttes til «feil» kjønn. Noen land bruker kjønnsdysfori som diagnose.

Eufori – (fra gresk euphoria betegner en løftet eller lettet sinnsstemning); kjønnseufori oppstår gjerne når man gjør ting som får kroppen til å samstemme med kjønnsidentitet. Det er også en følelse man kan få av å bli sett og anerkjent som sitt faktiske kjønn av omgivelsene. Det er også mange som opplever kjønnseufori av ting som å endre pronomen og navn eller å få ny frisyre eller nye klær.

Drag – en kunstform som baserer seg på å fremvise maskulinitet, femininitet eller andre kjønnede uttrykk på en overdreven og ekstravagant måte. Det er ofte menn som utøver femininitet (drag queen) eller kvinner som utøver maskulinitet (drag king).

Drag show foregår ofte på en scene der dans, sang, teater og/eller det på mime til sanger er sentrale elementer.

Transfobi – holdninger, handlinger eller samfunnsstrukturer som skader transpersoner. Transfobi kan være ubevisst og basert på manglende kunnskap eller forståelse, eller strukturer i samfunnet som vi ikke tenker over; selv om ordet “fobi” kommer fra gresk “frykt” trenger det ikke alltid ligge uttalt negative holdninger eller frykt bak transfobiske handlinger.