For fastleger
Fastlegen er ofte det første kontaktpunktet i helsevesenet for en person som opplever kjønnsinkongruens og søker helsehjelp. Under her har vi samlet en grunnleggende oversikt over ulike steg i kjønnsbekreftende behandling, og fastlegens rolle og muligheter for å hjelpe pasienter som søker kjønnsbekreftende helsehjelp.
Vi har samlet informasjon om hva fastlegen i denne situasjonen bør gjøre, kan gjøre og har lov til å gjøre, samt hvor fastlege kan henvise videre.
Hva kan og bør fastlegen gjøre i møte med personer som søker hjelp for sin kjønnsinkongruens
Informasjon: Fastlegen bør gi informasjon om interesse- og pasientorganisasjoner, samt ulike behandlingsmuligheter og rettigheter i helsesystem og familievern (sterk anbefaling)
Henvise: Fastlegen kan henvise til logoped, til BUP/DPS ved psykisk symptomtrykk, Regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKI) der dette finnes, og til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved OUS
Rekvirere: Fastlegen kan søke om nødvendige hjelpemidler
Behandle: Fastlegen kan starte opp hormonell behandling, forutsatt at de har erfaring eller samarbeider med noen som har det. Dagens regelverk sier at “hormonpreparater som benyttes i kjønnsbekreftende helsehjelp må rekvireres av definerte spesialister for at det skal gis refusjon. Hvis andre leger forskriver hormonpreparater til en pasient på indikasjonen kjønnsinkongruens må pasienten betale legemidlet selv”
Diagnose: Fastlegen og psykologspesialister kan stille diagnose, noe som vil være nødvendig for visse henvisninger og rekvirering av hjelpemidler
Videreføre: Fastleger følger vanligvis opp hormonbehandling startet i spesialisthelsetjenesten eller andre steder
Hva er kjønnsbekreftende behandling?
Kjønnsbekreftende behandling anbefales internasjonalt for kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. Det innebærer helt grunnleggende å møte de av oss som opplever kjønnsinkongruens på aksepterende, sosialt bekreftende og inkluderende måter. Medisinsk er det flere muligheter.
Kjønnsbekreftende behandling via helsevesenet kan innebære alt fra:
Psykososial støtte og samtaleterapi (hjelp til å stå opp for seg selv, hjelp til å akseptere medfødt kropp, hjelp til å komme ut, hjelp til å bearbeide skam, for eksempel)
Hjelpemidler for å kunne uttrykke sin kjønnsidentitet sosialt (omtalenavn, juridisk navn, bruk av rett pronomen, tilgang til kjønnede rom; parykk, bryst- eller penisproteser, logoped, hårfjerning med mer)
Hormonbehandling for å endre sekundære kroppslige kjønnskarakteristika
Kirurgi på bryst og/eller underliv, ansikts og/eller larynx
I oversikten under kan du lese mer om de ulike hjelpemidlene og medisinske behandlingene som kan være aktuelle.
Ikke alle transpersoner trenger å endre på kroppen. Det er også individuelt hvilke og hvor store endringer en transperson kan trenge for å føle at det er samsvar mellom kropp og kjønnsidentitet. Noen kan kanskje være fornøyd med å endre navn og kjønnsuttrykk gjennom klær og hårstil og kanskje hjelpemidler.
For noen er likevel ønsket om kroppslig endring viktig for psykisk helse. Enten for at de selv skal oppleve samsvar, eller for å klare å leve komfortabelt og trygt med den identiteten de har i alle livets sammenhenger. Da kan det være indikasjon for medisinsk eller kirurgisk behandling. Noen trenger små justeringer, mens andre behøver omfattende kjønnsbekreftende behandling for å kunne føle seg vel i egen kropp. For alle gjelder det å finne minste effektive dose (MED-prinsippet).
Oversikt over ressursene, hjelpemidler, medisinske og kirurgiske behandlings-muligheter
Tabellene under er ment å gi en rask oversikt slik at du som fastlege enklere kan diskutere med pasienter deres muligheter, enten pasienten selv ikke har denne oversikten, eller du vil kartlegge en pasients behov. Du vil også finne informasjon om når fastlegen kan henvise, rekvirere eller tilby behandling.
Fastlege har anledning til å sette diagnose, for eksempel ved behov for å rekvirere/henvise.
Psykososial støtte
For psykososial støtte, kan det være fint å anbefale pasient å kontakte noen som har erfaring med trans- og kjønnsnormbrytende personer.
Det kan være en NACS-autorisert sexolog, en psykolog eller annen terapeut. NACS-autoriserte sexologer er den faggruppen som har spesialisering i kjønnsidentitet.
Det kan også være nyttig å få hjelp til å snakke med familie eller partner i Familievernet.
Mange har glede av å delta i gruppesammenhenger med andre kjønnsnormbrytende personer, eller komme i kontakt med nettverk av likesinnede gjennom en organisasjon. Det finnes ulike tilbud på ulike steder av landet. For å finne ut mer om hva som finnes i din region, kan du kontakte et lokallag av Foreningen FRI, Skeiv ungdom eller PKI, sjekke våre ressurssider eller ta kontakt på iChatten eller med HKS.
Feminiserende behandling
Hjelpemidler
Tucking
Forskjellige metoder for å redusere «bulk» hos mennesker med penis.
Det finnes forskjellige typer undertøy man kan bruke. Man kan også bruke transtape. www.transhjelpen.no er eneste norske nettbutikk som tilbyr dette.
Logoped
Stemmetrening, spesielt aktuelt for transkvinner og transfeminine som ønsker lysere stemme. Krever egentrening.
Dekkes av Helfo ved henvisning fra for eksempel fastlege. I henvisning brukes diagnosekode og presisering av at pasient er under behandling og motivert.
Hårfjerning (laser/elektrolyse)
Metoder for mer eller mindre permanent fjerning av uønsket hårvekst i ansikt og på kroppen.
Det er for tiden ingen klare nasjonale retningslinjer for henvisning. Praksis til nå har vært at NBTK (Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens) henviser etter diagnosefastsetting. I en felles beslutning våren 2023 bestemte helseregionene at de vil dekke inntil 7 laserbehandlinger. De fleste må da i tillegg betale for flere behandlinger fra egen lomme for god effekt; personer med lys hud/lyst hår eller mørk hud/mørkt hår har lite nytte av laser. Mange har god erfaring med elektrolyse. Enkelte hevder at man fremdeles kan få dekket flere behandlinger basert på medisinsk behov - kan prøves i egen region.
Brystproteser
Proteser som brukes under klærne for å gi omriss av bryst
Les mer om vilkår for å få brystproteser
Fastlege kan henvise. Mimosa Brystproteseinstitutt (Radiumshospitalet) og www.stensveen.no kan hjelpe med tilpasning.
Vulvaprotese
Protese som gir opplevelse av å ha vulva.
Fastleger kan søke støtte gjennom NAV gjennom ordningen for seksualtekniske hjelpemidler. Quintet kan hjelpe med søknadsprosessen.
Parykk
Parykk som vil dekke over hårtap og gi et mer feminint kjønnsuttrykk. Gis innen ordningen for ortopediske hjelpemidler.
Fastlege kan bidra til å søke om støtte for parykk. Mer om vilkårene for å få parykk dekket.
Annet som kan søkes om støtte til via fastlege:
Glidemiddel, vaginalblokkere (etter operasjoner).
Medisinsk behandling
Pubertetsblokkere
Utsetter pubertetsutvikling – for tenkepause eller for å hindre utvikling av uønskede sekundære kjønnstrekk som senere kun kan reverseres ved inngripende kirurgi.
Regnes som helt reversibelt ved rett bruk. Les mer i en egen artikkel om Pubertetsutsettende behandling i vår samlingen med temaartikler.
Finasterid
Mot androgent hårtap. Kan brukes ved androgent hårtap før oppstart av eventuell feminiserende hormonbehandling. Vær oppmerksom på bivirkninger/Finasterid syndrom.
Feminiserende hormoner
Antiandrogener og østrogener som gir mange feminine sekundære kjønnstrekk.
Hormonbehandling regnes som delvis reversibel behandling. Kan tilbys i primærhelsetjenesten under forutsetning at man har erfaring/samarbeider med noen som har erfaring, les mer om dette lenger ned.
Mål for hormonbehandling er å nå samme verdier (eller lavere) for østrogen og testosteron som cis-kvinner. Virkninger/bivirkninger likner på hormonbehandling som gis cis-kvinner som ikke selv produserer hormoner.
Last ned HKS sine rutiner for feminiserende hormonbehandling her.
Last ned en hendig kortversjon av rutinene (som kan lamineres) her.
Last ned oversikt over forventede endringer i sekundære kjønnskarakteristikker, med tidshorisont her.
Kirurgi
Toppkirurgi
Brystaugmentasjon for transkvinner og ikke-binære transfeminine. Anbefales å vente til man har stått på feminiserende hormoner en stund dersom man har planer om dette, for full utvikling av endogent brystvev.
Per i dag kan man kun få tilgang til dette offentlig via NBTK. Det finnes private aktører som har mye erfaring med dette i Norge. Skal i henhold til retningslinjer tilbys på regionale sentre.
Oriektomi
Fjerning av testikler.
Per i dag kan man kun få tilgang til dette offentlig via NBTK. Det finnes ingen private aktører som tilbyr dette i Norge. Regnes ikke som høyspesialisert og kan da i henhold til retningslinjer tilbys på regionale sentre.
Kirurgi høyspesialisert
Bunnkirurgi
En rekke ulike teknikker og muligheter fjerne eller transformere hele/deler av kjønnsorgan og/eller konstruere et nytt kjønnsorgan. Se https://transhjelpen.no/hormoner-og-kirurgi/ for flere detaljer.
Enkelte av de ulike teknikkene for begge retninger er tilgjengelig via NBTK, men ikke alle. Det finnes veletablerte private aktører internasjonalt som omtales positivt i transmiljøer.
Regnes som høyspesialisert.
Facial Feminisation Surgery FFS
FFS kan omfatte for eksempel rhinoplastikk, pannereduksjon, ansiktsløft, kjevereduksjon, reduksjon av adamseple eller implantater i kinn og lepper.
Kun reduksjon av adamseple kan vurderes ved NBTK. Enkelte prioriterer å gjøre FFS ved utenlandske klinikker.
Maskuliniserende behandling
Hjelpemidler
Binder
En kompresjonsvest som gjør brystkassen flatere og mer «maskulin». Binder er det engelske ordet, og dette er vanligst i omtale.
Les om trygg bruk av binder hos Transhjelpen.
Kan dekkes som hjelpemiddel for de som sogner til regionalt senter for kjønnsinkongruens i Tønsberg, eller etter at diagnose er satt fra NBTK. Transtape kan også brukes. www.transhjelpen.no er eneste norske nettbutikk som tilbyr dette bindere/transtape.
Penisproteser
Proteser som gir bulk i buksa. Det finnes også proteser som gjør det mulig å tisse stående og ha penetrerende sex
Fastleger kan søke gjennom NAV. Omfattes av ordningen for seksualtekniske hjelpemidler. Quintet kan hjelpe med søknad.
Annet som kan søkes om støtte til via fastlege:
Glidemiddel, saltvannsbelg, kateter.
Logoped
Stemmetrening kan være aktuelt for transmenn som har problemer med stemmen etter transisjon, eller som ikke ønsker eller kan transisjonere medisinsk.
Dekkes av Helfo ved henvisning fra for eksempel fastlege. I henvisning brukes diagnosekode og presisering av at pasient er under behandling og motivert.
Medisinsk behandling
Pubertetsblokkere
Utsetter pubertetsutvikling – for tenkepause eller for å hindre utvikling av uønskede sekundære kjønnstrekk som senere kun kan reverseres ved inngripende kirurgi.
Regnes som helt reversibelt ved rett bruk. Les mer i en egen artikkel om Pubertetsutsettende behandling i vår samlingen med temaartikler.
Maskuliniserende hormoner
Testosteron som gir mange maskuline sekundære kjønnstrekk
Hormonbehandling regnes som delvis reversibel behandling. Kan tilbys i primærhelsetjenesten under forutsetning at man har erfaring/samarbeider med noen som har erfaring. Les mer om dette lenger ned.
Mål for hormonbehandling er å nå samme blodverdier (eller lavere) for testosteron og østrogen som cis-menn. Virkninger/bivirkninger likner på hormonbehandling som gis cis-menn som ikke selv produserer hormoner. Les mer i skrivene under.
Last ned HKS sine rutiner for maskuliniserende hormonbehandling her.
Last ned en hendig kortversjon av rutinene (som kan lamineres) her.
Last ned oversikt over forventede endringer i sekundære kjønnskarakteristikker, med tidshorisont her.
Finasterid
Mot androgent hårtap. Kan brukes på samme måte som for cismenn. Vær oppmerksom på bivirkninger/Finasterid syndrom.
Kirurgi
Toppkirurgi
Mastektomi for transmenn og ikke-binære transmaskuline.
Per i dag kan man kun få tilgang til dette offentlig via NBTK. Det er krav om at diagnose stilles og at vedkommende har stått på maskuliniserende hormoner skrevet ut på Rikshospitalet i minst ett år. Ikke-binære får i dag ikke tilgang til behandling via NBTK.
Både den nasjonale retningslinjen og internasjonale anbefalinger og praksis er at ikke-binære får tilgang til medisinsk og kirurgisk behandling etter individuell vurdering på linje med binære transpersoner. Forskning viser at mange ikke-binære har nytte av toppkirurgi, også når de ikke ønsker hormonell behandling.
Det finnes private aktører som har mye erfaring med toppkirurgi for transpersoner i Norge. Skal i henhold til retningslinjer kunne tilbys på regionale sentre i helseregionene.
Hysterektomi
Fjerning av livmor for transmenn/ikke-binære
Per i dag kan man kun få tilgang til dette offentlig via NBTK. Det finnes ikke kjente private aktører som tilbyr dette i Norge.
Regnes ikke som høyspesialisert.
Kirurgi høyspesialisert
Bunnkirurgi
En rekke ulike teknikker og muligheter både for transmaskuline og transfeminine for å fjerne eller transformere hele/deler av kjønnsorgan og/eller konstruere et nytt kjønnsorgan. Se https://transhjelpen.no/hormoner-og-kirurgi/ for flere detaljer.
Enkelte av de ulike teknikkene for begge retninger er tilgjengelig via NBTK, men ikke alle. Det finnes veletablerte private aktører internasjonalt som omtales positivt i transmiljøer.
Regnes som høyspesialisert.
Henvisning
For personer under 30 år som bor i Oslo tilbyr HKS helhetlig psykososial oppfølging samt utredning og henvisning ulike steder, og vurdering / oppstart hormonell behandling der det er et behov og vurderes forsvarlig.
Henvisning til Nasjonal behandlingstjeneste, personer over 18 år: henvisningskriterier og informasjon om tilbudet her.
Henvisning til Nasjonal behandlingstjeneste, personer under 18 år: henvisningskriterier og informasjon om tilbudet her.
Regionalt senter for kjønnsinkongruens for Helse Sør-Øst på Ahus: BUP Kongsvinger tilbyr veiledning for helsepersonell som behandler personer under 18 og DPS Nedre Romerike tilbyr veiledning for helsepersonell som behandler personer over 18 .
Regionalt senter for kjønnsinkongruens for Helse Sør-Øst på Sykehuset i Vestfold tilbyr pasientinntak for personer over 18 og samarbeider med BUP lokalt, henvisningskriterier her.
Regionalt senter for kjønnsinkongruens på region Midt-Norge tilbyr pasientinntak for personer under 18. Mer informasjon her.
Regionalt senter for kjønnsinkongruens region Nord tilbyr pasientinntak for personer under 23 år. Mer informasjon her.
Regionalt senter for kjønnsinkongruens region Vest tilbyr pasientinntak for personer under 18. Mer informasjon her.
Den Nasjonale behandlingstjenesten NBTK krever psykiatrisk utredning før inntak, som krever henvisning fra fastlege til et regionalt senter (dersom dette er tilgjengelig for din pasient), BUP/DPS, eller privatpraktiserende psykologspesialister, som også har kunnet henvise til NBTK. Merk at HDIR gjentatt har understreket at et slikt krav ikke er i henhold til retningslinjene: henvisningen til spesielt DPS’er bør derfor inkludere informasjon om psykisk uhelse dersom dette er tilstede, da noen DPS’er kan avvise pasienter som henvises med begrunnelse i kjønnsinkongruens. Kjønnsinkongruens er ikke en del av henvisingskriteriene til DPS siden det ikke lenger klassifiseres som psykiatri.
Kommunen der du bor kan ha terapeutisk tilbud eller ulike gruppetilbud for personer med kjønnsinkongruens. Dersom det er vanskelig å finne frem til hva som finnes, kan lokallag av Foreningen FRI, Skeiv ungdom eller Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) være gode steder å spørre videre.
Logopeder kan man henvise til når som helst i prosessen. Fastlege har anledning til å sette diagnose kjønnsinkongruens Z76.80 for et slikt formål; det er en fordel at pasient er godt motivert for å få fullt utbytte av logopedbehandling.