For helsepersonell
Hvordan kan vi som er helsepersonell møte trans- og kjønnsnormbrytende personer i vårt daglige arbeid, enten det er andre ting de trenger hjelp fra oss med, om de har spørsmål om sin kjønnsidentitet, eller om de ønsker kjønnsbekreftende behandling?
På denne siden kan du lese om grunnleggende begreper, og hvordan du kan skape gode pasientmøter, og hvorfor det er viktig.
Under enkelte av menyknappene under finner du informasjon som er spesielt relevant for fastleger, mens de utvalgte temaartiklene spenner over ulike tema som hvordan du kan veilede gjennom utforskende samtaler, hvem du kan samarbeide med, fordypning om ulik medisinsk behandling og generelle spørsmål som ofte dukker opp, som anger, samtidige psykiatriske diagnoser.
Å møte personer med kjønnsinkongruens.
Tilrettelegg omgivelsene: Vis at det er trygt å snakke med deg – heng opp et prideflagg eller en plakat og sett opp kjønnsnøytrale skilt på toaletter, for eksempel
Anerkjenn: Når noen forteller deg om dette første gang, takk for tilliten, anerkjenn og bekreft identitet og opplevelse. Bruk de ordene pasienten selv bruker for å beskrive sin identitet
Undersøk: Spør om dette er noe de ønsker å snakke om, eller om det er en annen grunn til at de informerer - som at de vil omtales riktig, eller fordi de tenker du som helsepersonell trenger å vite om det
Navn og pronomen: Bruk ønsket navn og pronomen, både når du snakker om personen og i all skriftliggjøring - i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger
Kjønnede kroppsdeler: Bruk ønsket/kjønnsnøytral omtale av kjønnede kroppsdeler - i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger
Familietermer: Bruk kjønnsnøytral omtale av familie og partnere (som “partner”, “forelder”)
Illustrasjon Ingrid Bomann-Larsen, hentet fra Likestillingssenteret KUN
Medisinsk relevant informasjon: Hvis relevant: spør nye pasienter om det er noe spesielt ved dem eller deres kropp de tenker du som helsepersonell trenger å vite om
Åpenhet: Vis at du er interessert i å lære og å lytte, tilby å selv oppsøke kunnskap
Ydmykhet: Fortell pasienten at du tåler at hen retter på deg om du bruker ord og begreper de reagerer negativt på. Ikke forsvar deg hvis du gjør feil, si heller takk! Vis i praksis at du (prøver å) justere språket videre
Velvære og behov: Hvis relevant: spør om hvordan pasienten opplever dette, og hva som er viktig for hen
Sosial støtte: Hvis relevant: spør hvor lenge pasienten har hatt disse tankene og om hen har delt de med noen
Nettverk: Hvis relevant: spør om pasienten omgås andre med samme eller lignende erfaring og gi informasjon om organisasjoner og fagressurser som kan være aktuelle
e-læringsverktøy
Likestillingssenteret KUN har laget et e-læringsverktøy for sykepleiere og annet helsepersonell som gir grunnleggende kunnskap om transpersoners behov i møte med helsevesenet. Den viser på en oversiktlig måte hvilke vanlige feil helsepersonell gjør, og hvorfor det er viktig å møte transpersoner med respekt og grunnleggende kunnskap. Verktøyet har dessuten morsomme illustrasjoner og er enkelt, lett tilgjengelig og åpent for alle.
Hvorfor er det viktig å skape trygghet
De av oss som er trans- og kjønnsnormbrytende personer kan møte alt fra indirekte til direkte fordommer og hets i samfunnet generelt og i vår hverdag. Vi er overrepresentert i statistikker over dårlig mental helse og utsatt for vold og overgrep. De fleste er vant til å vurdere sin egen sikkerhet i ulike sosiale situasjoner og kan være vare for om det er trygt å dele informasjon om vår seksualitet og kjønn med andre. Mange av oss har også en internalisert skamfølelse.
Du kan lese mer om minoritetsstress her.
Mange transpersoner har opplevd helsevesenet som et utrygt sted, og kan vegre oss for å oppsøke helsehjelp, eller vi kan unngå å være åpne. Feilkjønning, bagatellisering, manglende forståelse eller overtolking er opplevelser som kan fører til at transpersoner kvier seg for å oppsøke helsehjelp.
Du kan lese mer om norske transpersoners møter med helsevesenet i forskningsrapporten Likeverdige helsetilbud for personer med kjønnsinkongruens her.
De av oss som er helsepersonell på vår side kan være usikre på hvordan vi skal snakke om kjønn med vår pasient/klient, og kan noen ganger unngå å ta opp temaet. Da kan vi som helsepersonell gå glipp av viktig informasjon. Et hovedfunn fra psykoterapiforskningen er betydningen av allianse for at en klient skal våge å komme ut med seg selv. Da må vi som helsepersonell våge å være åpne og lyttende.
Det trenger ikke være så mye som skal til for å skape trygghet: Vis at du er åpen for å lytte og lære, og gi beskjed om at det er greit å korrigere deg om du sier noe som er feil eller støtende. Si gjerne kort unnskyld, eller takk ved korrigering, men hold fokus på pasientens spørsmål og tema for konsultasjonen, og gå videre.
Helsepersonell skal ikke la redsel for å tråkke feil føre til at man ikke tematiserer kjønn. Transpersoner vet at dette er nytt for mange og er vanligvis villige til å oppklare om de opplever at du er en åpen person.
Illustrasjon Ingrid Bomann-Larsen, hentet fra Likestillingssenteret KUN
Grunnleggende begreper.
CIS
Personer som har en kjønnsidentitet som samsvarer med det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen, kalles cispersoner, ciskjønnet eller bare cis (fra latin: “på denne siden”).
TRANS
En person med kjønnsinkongruens kan vi kalle transperson, transkjønnet eller bare trans (fra latin: “på den andre siden”). Dette er et samlebegrep som brukes av mange transpersoner selv - men ikke av alle.
KJØNNSINKONGRUENS
Når en person opplever at deres tildelte/registrerte kjønn fra fødselen ikke samsvarer med deres kjønnsidentitet, kan vi bruke begrepet og diagnosen kjønnsinkongruens.
TRANSMANN
En transmann har identitet som mann, men ble tildelt jentekjønn ved fødsel. Transmenn ønsker vanligvis å omtales med pronomenet han.
Transmenn kan ha eller ønske å oppnå enten stereotypt maskulint uttrykk, mer kjønnsnøytralt uttrykk eller normbrytende uttrykk.
TRANSKVINNE
En transkvinne har identitet som kvinne, men ble tildelt guttekjønn ved fødsel. Transkvinner ønsker vanligvis å omtales med pronomenet hun.
Transkvinner kan ha eller ønske å oppnå enten stereotypt feminint uttrykk, mer kjønnsnøytralt uttrykk eller normbrytende uttrykk.
IKKE-BINÆR IDENTITET
En ikke-binær-person identifiserer seg som verken helt mann eller helt kvinne, eller verken mann eller kvinne. Ikke-binære kan være tildelt kvinne eller mann ved fødsel. Ulike ikke-binære personer bruker ulike pronomen, og kan ønske å bruke han, hun eller de kjønnsnøytrale pronomen hen eller de/dem.
Rundt én av tre transpersoner opplever å ikke passe inn i den todelte (binære) modellen. Ikke-binære kan ønske mer maskuline, feminine eller kjønnsnøytrale uttrykk.
Mer informasjon om kjønnsidentitet og en ordbok finner du på siden Hva er kjønn
“Wider ranges of normal make the world a better place for everyone.”
Laurie Frankel, This Is How It Always Is