ICD-11: Internasjonal diagnoseklassifisering

ICD er den internasjonale standarden for systematisk dokumentasjon og rapportering av sykdommer og dødsårsaker. Den utgis av Verdens helseorganisasjon (WHO).

ICD-11 ble utgitt i 2018 og er annerledes enn ICD-10 på flere vesentlige område, ikke minst gjennom det nye kapittelet om tilstander knyttet til seksuell helse.

Illustrasjon: Silje-Håvard Bolstad

“The bulk of the changes centered around the moving of "gender incongruence" from a classification of mental health to one of sexual health. In 2020, we have a better understanding of the issues surrounding this condition, and they are not related to a mental health condition. Treating gender incongruence in a mental health chapter was causing additional stigma for an already stigmatized condition. WHO officials added the hope that adding this condition to a sexual health chapter of the ICD codes would "help increase access to care for health interventions" and "destigmatize the condition."

WHO, Gender incongruence and transgender health in the ICD

“Med bakgrunn i nye diagnosekoder, er det behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag som også inkluderer ikke-binære personer og forståelsen av kjønnsinkongruens som en del av mangfoldet, og at tilstanden ikke lenger regnes som en psykiatrisk lidelse.”

Helsedirektoratet, Nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens

Et internasjonalt paradigmeskifte

Det er vanskelig å forklare hvor stort skifte i synet på kjønnsinkongruens som fenomen, diagnose og medisinsk felt, ICD-11 representerer. Psykolog og phd-forsker Silje-Håvard Bolstad forklarer skiftet slik:

“Med ICD-11 blir kjønnsidentitet fjernet fra kapittelet om psykiske lidelser. Dette er et paradigmeskifte for den faglige forståelsen av kjønnsmangfold. Den nye diagnosen HA60 Kjønnsinkongruens hos ungdom og voksne er definert som et manglende samsvar mellom opplevd kjønn og tildelt kjønn ved fødselen. For noen medfører dette et behov for medisinske intervensjoner for å justere kroppens kjønnskarakteristika (Coleman et al., 2011).

For å sikre tilgang til slik behandling har Verdens helseorganisasjon beholdt en diagnose, i et nytt kapittel for seksuell helse (Reed et al., 2016). Dette er et kapittel som utfordrer den tradisjonelle forståelsen av diagnose som synonymt med sykdom.

Endringene fra ICD-10 til ICD-11 kan oppsummeres slik:

  • Ikke lenger en psykisk lidelse

  • Ikke lenger en forstyrret kjønnsidentitet

  • Ikke lenger “F64.0 Transseksualisme”

  • Ikke lenger “det motsatte kjønn”

  • Ikke nødvendigvis “et ønske om mest mulig samsvar”

  • Ikke nødvendigvis “avsky for kroppens kjønn”

Den omfattende diagnoseendringen gjenspeiler en endring i internasjonal faglig konsensus, og har åpenbare implikasjoner for hvordan helsetjenestene organiseres, hvem som får tilgang til behandling, og hva slags kompetanse helsepersonell skal inneha.”

-Silje-Håvard Bolstad, ICD-11: Helse til alle kjønn

Disse monumentale endringene i WHO sine betegnelser og diagnosekoder for fenomener knyttet til kjønnsinkongruens i 2018, gjenspeiles i Helsedirektoratets retningslinjer for organisering og behandling av kjønnsinkongruens som kom ut i 2020. En av anbefalingene der er å gå over til å bruke ICD-11 sin diagnosen i Norge. Det ble innført en midlertidig kode, Z76.80 og Z76.81 for bruk i den norske spesialisthelsetjenesten, allerede før resten av ICD-11 har rukket å bli implementert.

Selv om de nye diagnosekodene er innført, venter vi fremdeles på at både diagnosen og andre anbefalinger om organisering av helsevesenet skal bli implementert i praksis i Norge.