BARN OG UNGE
Mye av den offentlige debatten om transpersoner, dreier seg om forekomsten av kjønnsinkongruens hos barn og unge, og hva slags behandling som er rett for barn og unge. Den offentlige debatten er ofte basert på anekdotiske fortellinger, enkeltstudier som feilrepresenteres og inkomplett statistikk. Vi vil derfor kommentere på disse temaene, med henvisning til kilder. Siden vil oppdateres gradvis med mer komplett informasjon.
Som et grunnleggende premiss vedrørende langsiktig mental helse og kjønnsbekreftende behandling, siterer vi følgende forskningsbaserte påstand fra den omfattende forskings- og kliniske gjennomgangen i beandlingsstandarden “SOC-8”:
Socially transitioned pubertal adolescents who receive medical gender- affirming treatment at specialized gender clinics may experience mental health outcomes equivalent to those of their cisgender peers (e.g., de Vries et al., 2014; van der Miesen et al., 2020)
SOC-8, International Journal of Transgender Health S63
Noen relevante temaer og forskningslinker:
Hvor stabil er transkjønnidentiteten - forskning på barn før pubertet / etter oppstart av pubertet
Merk at i studien til Olson med fler, oppsummert under, brukes begrepet “retransition” slik vi ellers ofte bruker begrepet “detransition”, altså å gå tilbake til å leve sosialt som tildelt kjønn ved fødsel, etter å ha “transisjonert” til en annen kjønnsidentitet. Det kan være litt forvirrende, men viser igjen at dette er et felt i utvikling, der begrpepne vi ofte bruker ikke alltid kommuniserer der vi ønsker at de skal kommunisere - da vil det være noen som tester ut ulike måter å begrepsfeste fenomenene vi snakker om på.
Konklusjonen i studien viser at kun 2,5% transisjonerte tilbake til fødselskjønn, og av disse var det de som hadde transisjonert sosialt tidligst, i førskolealder, som oftest transisjonerer tilbake til kjønnet registrert ved fødsel. De fleste gjorde transisjonen tilbake til fødselskjønn før de blir 10 år. Det er altså før medisinsk behandling vil være aktuelt.
“RESULTS: We found that an average of 5 years after their initial social transition, 7.3% of youth had retransitioned at least once. At the end of this period, most youth identified as binary transgender youth (94%), including 1.3% who retransitioned to another identity before returning to their binary transgender identity. A total of 2.5% of youth identified as cisgender and 3.5% as nonbinary. Later cisgender identities were more common among youth whose initial social transition occurred before age 6 years; their retransitions often occurred before age 10 years.
CONCLUSIONS: These results suggest that retransitions are infrequent. More commonly, transgender youth who socially transitioned at early ages continued to identify that way. Nonetheless, understanding retransitions is crucial for clinicians and families to help make retransitions as smooth as possible for youth.”
Les også mer om forekomst og mulighet for anger og detransisjon i en egen artikkel om dette her.
Betydningen av å bli møtt med aksept og åpenhet
Det er en lang rekke studier som viser at noe av det viktigste vi som samfunn, omgivelser, og ikke minst foreldre kan gjøre for en person som opplever kjønnsinkongruens, er å møte barnet med støtte og åpenhet.
Jo mer støtte og åpenhet familier og nære omsorgspersoner klarer å vise, jo enklere er det for den unge å utforske seg selv, uttrykke både glede, beslutsomhet, anger og tvil.
Støtten kan være emosjonell eller praktisk, og gir rom for undring. Vi har skrevet mer om hvordan du kan støtte en nærstående under fanen Familie og nærstående.
Den forskningsmessige evidensen for dette har et stort omfang - både innenfor transhelsefeltet, som vi linker til under, og fra andre helsefelt. Langsiktig psykisk helse og resiliens - enten noen velger å transisjonere sosialt og/eller medisinsk eller ikke, om de fortsetter å leve som trans eller ikke - påvirkes av åpenheten de rundt møter den unge med.
Her har vi limt inn et lite knippe studier som handler om betydningen av støtte på psykososial fungering og helse:
Olson KR, Durwood L, DeMeules M, McLaughlin KA. Mental health of transgender children who are supported in their identities. Pediatrics. 2016;137(3).
Russell ST, Pollitt AM, Li G, Grossman AH. Chosen name use is linked to reduced depressive symptoms, suicidal ideation, and suicidal behavior among transgender youth. Journal of Adolescent Health. 2018;63(4):503-5
Weinhardt LS, Xie H, Wesp LM, Murray JR, Apchemengich I, Kioko D, et al. The role of family, friend, and significant other support in well-being among transgender and non-binary youth. Journal of GLBT Family Studies. 2019;15(4):311-25
Simons L, Schrager SM, Clark LF, Belzer M, Olson J. Parental support and mental health among transgender adolescents. Journal of Adolescent Health. 2013;53(6):791-3.
Pariseau EM, Chevalier L, Long KA, Clapham R, Edwards-Leeper L, Tishelman AC. The relationship between family acceptance-rejection and transgender youth psychosocial functioning. Clinical Practice in Pediatric Psychology. 2019;7(3):267.
Påstander om plutselig endring av kjønnsidentitet under puberteten
Dette er det mye å si om, foreløpig limer vi inn en studie som har undersøkt denne ideen, altså ideen om at økningen av ungdom som oppsøker helsehjelp på grunn av kjønnsinkongruens de siste 10-12 årene kan skyldes at mange unge “plutselig får for seg” at de er trans. Det finnes nemlig en studie som har spekulert i om dette er et fenomen, og som til og med har gitt dette et eget “navn”, ROGD - rapid onset gender dysphoria. Lisa Littman sto bak den studien, som hun senere måtte trekke og skrive om fordi det ble oppdaget for mange svakheter og unyanserte påstander i den opprinnelige studien. Hun intervjuet en rekke foreldre som ble rekruttert i internettfora som er kjent for å være negative til transpersoner. Det er jo ikke godt å si uten å undersøke dypere og gå inn i hver enkelt familie om disse foreldrene er på disse foraene fordi de har opplevd at akkurat deres barn “plutselig har fått det for seg” at de er trans uten egentlig å være det - eller om forumene i utgangspunktet har tiltrukket seg personer som ikke er positivt innstilt til menneskers transidentiteter, eller som har vært redde eller skeptiske i møte med sine barns normbrtende kjønnsidentitet. Det viktigste for oss er forskningen som har kommet etterpå, som har undersøkt om det kan finnes evidens for ROGD når man snakker med ungdommene selv, eller på andre måter undersøker hvilke ungdommer som kommer ut med transidentitet først når de kommer i puberteten.
Som alltid, er virkeligheten nyansert, og de av oss som er klinikere, anbefales å møte hver enkelt klient/pasient med individuell tilnærming og undersøke deres reise, resonnementer og behov. Forskningen finner ikke evidens for eksistensen av ROGD når man intervjuer ungdommene selv. Vi trekker fram én relativt ny studie her, lenger ned viser vi også til norske statistikker som antyder at de fleste som kommer ut med normbrytende kjønnsidentitet fremdeles kommer ut i voksen alder.
Bauer GR, ML Lawson, DL Metzger. Do Clinical Data from Transgender Adolescents Support the Phenomenon of “Rapid Onset Gender Dysphoria”? The Journal of Pediatrics 2022; 243(2): 224-227
Konklusjon: “Although emergence of gender dysphoria at puberty is long established, a distinct pathway of rapid onset gender dysphoria was recently hypothesized based on parental data. Using adolescent clinical data, we tested a series of associations that would be consistent with this pathway, however, our results did not support the rapid onset gender dysphoria hypothesis.”
Antall unge transpersoner som søker helsehjelp basert på fødselsregistrert kjønn
Det sies i ulike sammenhenger at det er personer registrert som jenter ved fødsel som i dag er den sterkt voksende gruppen transpersoner som kommer ut som transpersoner i ungdomsårene. Dette presenteres som nytt, lite forstått fenomen, og det fremstilles eksplisitt eller implisitt som potensielt et fenomen som kan tyde på at det er noe annet enn kjønnsinkongruens (sosial smitte, generell psykisk uhelse) som ligger til grunn - i alle fall for de som er tildelt jentekjønn ved fødsel.
Her kunne vi vise til forskning som viser at også jenter som er lesbiske og bifile også kommer ut tidligere enn gutter som er homofile og bifile. Men i denne omgang vil vi vise til statistikker fra HKS og NBTK (Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens ved Rikshospitalet) i Norge. Her sammenliknes personer som søker medisinsk behandling begge steder.
(Det er verdt å merke seg at disse to klinikkene har svært ulikt tilbud, oppfølging og utredning, og ikke kan sammenliknes for øvrig. NBTK tilbyr kun utredning som vurderer oppstart av medisinsk behandling for kjønnsinkongruens, mens HKS har en rekke andre psykososiale tilbud og ikke-medisinske tiltak og favner en bredere gruppe kjønns- og seksualitetsmangfold. HKS er et tilbud for innbyggere i Oslo kommune mellom 0-30 år.)
Disse statistikkene viser at transguttene og ikke-binære transmaskuline (tildelt jentekjønn ved fødsel) raskt hentes inn av transjentene og ikkebinære transfeminine (tildelt guttekjønn ved fødsel) rundt 18-årsalderen. Dette tyder på at de som er tildelt guttekjønn ved fødsel kommer ut kun få år senere med sin opplevelse av kjønnsinkongruens - enten det kommer av at de bruker lenger tid på å finne det ut, eller det handler om at samfunnet, spesielt i ungdomsårene, sanksjonerer femininitet i gutter og personer som oppfattes som gutter hardere, enn jenter som eksperimenterer med maskuline uttrykk.
HKS 2022: Blå representerer andel transmenn og transmaskuline (tildelt jentekjønn ved fødsel). Rosa representerer andel transkvinner og transfeminine (tildelt guttekjønn ved fødsel).
NBTK 2022: Blå representerer andel transmenn og transmaskuline (tildelt jentekjønn ved fødsel). Rosa representerer andel transkvinner og transfeminine (tildelt guttekjønn ved fødsel).
HKS 2022: Kjønnsfordeling transmaskuline (tildelt jentekjønn ved fødsel) vs transfeminine (tildelt guttekjønn ved fødsel) i ulike aldersgrupper - under 18 år, 18-30 år (som er øvre aldersgrense på HKS), og totalt.
NBTK 2022: Kjønnsfordeling transmaskuline (tildelt jentekjønn ved fødsel) vs transfeminine (tildelt guttekjønn ved fødsel) i ulike aldersgrupper - under 18 år, 18 år og oppover, og totalt.
HKS - trend over de siste 5 årene: Størst økning blant transfeminine over 18 år, dernest transmaskuline over 18 år. Svak økning/stabilisering av transmaskuline under 18 år, selv om gruppen er svært liten; mens gruppen transfeminine under 18 år er så liten at det ikke er mulig å konkludere med en tydelig trend.
Er pubertetsutsettende behandling en eksperimentell behandling?
Vi skriver utfyllende om pubertetsutsettende behandling i en egen artikkel. I den artikkelen oppsummerer vi argumentene for og imot om pubertetsutsettende behandling er nyttig og godt nok kjent for å benytte i medisinsk behandling av ungdom. Vi referer til en rekke studier på den siden.
Kort sagt, kan vi si at pubertetsutsettende behandling har blitt brukt siden 1980-1990-tallet hos barn med for tidlig pubertet. Det gis også som stabilisderende behandling for voksne med prostatakreft. Og siden 1990-tallet er det gitt til ungdom med kjønnsinkongruens. Behandlingen regnes som trygg og effektiv. Virkninger er ikke helt like for alle grupper, da disse gruppene er i ulike kroppslige utviklingsstadier når medisinene introduseres; men medisinene brukes i og er kjent og forsket på fra flere ulike tilstander, og har forutsigbare bivirkninger som kan håndteres.
Argumentene for at dette skulle være utrygt, samt bivirkninger og hvordan de håndteres, kan man lese om i artikkelen vi har linket til over.
En lang rekke medisinske institusjoner som har gått ut med uttalelser som understreker at pubertetsutsettende medisiner ikke er eksperimentell behandling. En studie i forskningstidsskriftet Transgender Health fra 2020 som kan leses her, oppsummerer de medisinske argumentene:
“[P]rovision of puberty delaying medications to adolescents with gender dysphoria is not experimental, or at least not any more experimental than standard pediatric practice when there are no licensed treatment options for a pediatric patient population”
Giordano S, Holm S. Is puberty delaying treatment 'experimental treatment'? Int J Transgend Health. 2020 Apr 11;21(2):113-121. doi: 10.1080/26895269.2020.1747768. PMID: 33015663; PMCID: PMC7430465.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7430465/
Det ble satt ned en kommisjon i England som skulle vurdere helsetilbudet til barn med kjønnsinkongruens i England, inkludert medisinsk behandling. Kommisjonen utga i 2024 en rapport som har vært omdiskutert, les mer om dette her. Pubertetsutsettende behandling har fått mye oppmerksomhet etter at rapporten ble publisert. Rapporten anbefalte blant annet mer forskning på virkningen av pubertetsutsettende behandling, men anbefaler ikke forbud mot slik behandling.
«The Review does not conclude that gender-affirming medical care for adolescent gender dysphoria should be banned. Thus, it should not be cited in support of bans on medical treatments for gender dysphoria. Rather, the Review favorably describes the provision of individualized, evidence-informed clinical care, including robust assessments of the various medical and non-medical domains of support that an adolescent may require.» (Kilde: https://law.yale.edu/sites/default/files/documents/integrity-project_cass-response.pdf s. 5).
Rapporten brukes likevel som argument for en pågående politisk styrt innstramming av kjønnsbekreftende behandling for barn under 18 år i England, og trekkes fram av personer som er negative til slik behandling i Norge.
Vi har samlet noe informasjon om denne rapporten på en egen side.
En av de viktigste kritikkene mot rapporten er at den har ekskludert en lang rekke forskning av god kvalitet fra vurderingsgrunnlaget. Begrunnelsen er at forskningen ikke får høy såkalt GRADE-gradering. Men denne graderingsskalaen i forskning gir kun visse typer studier som høyeste rangering (RCT-studier) - og den typen studier kan ikke gjøres på dette helsefeltet. Slik er det også på en rekke andre helsefelt, det er faktisk helt vanlig å utforme helsetjenester basert på andre typer studier - som nøye konstruerte observasjonsstudier, og langtidsstudier og befolkningsundersøkelser. SLike studier ble helt ekskludert fra den engelske rapporten. Dermed framstår det i rapporten som at vi ikke har kunnskap eller studier som viser nytte eller effekt av disse medisinene for transpersoner. Dette stemmer ikke.
Det finnes stadig mer observasjonsbaserte, langtidsstudier innenfor helsefeltet kjønnsbekreftende behandling, og de peker alle i retning at dette er trygg og nyttig behandling. Noen av dem er ramset opp under overskriften Utbytte av kjønnsbekreftende medisinsk behandling for barn og unge lenger ned på denne siden.
Du kan lese mer om forskningsmodeller og rådende status på våre sider om Kvaliteten i forskningen under menypunktet Kunnskap og forskning.
Utbytte av kjønnsbekreftende medisinsk behandling for barn og unge
Det kommer stadig nye studier som har fulgt ungdom som har transisjonert medisinsk over lang tid. De peker i samme retning: stabil eller bedret psykisk helse, mindre suicidalitet. Her er et utvalg studier sitert:
de Vries, A. L. C., et al. (2014). Young adult psychological outcome after puberty suppression and gender reassignment. Pediatrics, 134(4), 696–704. https://doi.org/10.1542/peds.2013-2958
Van der Miesen, A., Steensma, T. D., de Vries, A., Bos, H., & Popma, A. (2020). Psychological functioning in transgender adolescents before and after gender-affirmative care compared with cisgender general population peers. The Journal of Adolescent Health, 66(6), 699–704. https://doi.org/10.1016/j.jadohealth.2019.12.018
I følge Psychology Today 2022 nr 1 er det gjennomført 15 studier av kjønnsinkongruente ungdommer under 18 år siden 2011, og 11 av disse er utgitt i perioden 2019 – 2021. https://www.psychologytoday.com/us/blog/political-minds/202201/the-evidence-trans-youth-gender-affirming-medical-care?eml
En oppsummering av hva disse studiene sier er publisert på PKI sine sider. Følgende artikler er inkludert:
Study 1: De Vries, A. L., Steensma, T. D., Doreleijers, T. A., & Cohen‐Kettenis, P. T. (2011). Puberty suppression in adolescents with gender identity disorder: A prospective follow‐up study. The Journal of Sexual Medicine, 8(8), 2276-2283.
Study 2: De Vries, A. L., McGuire, J. K., Steensma, T. D., Wagenaar, E. C., Doreleijers, T. A., & Cohen-Kettenis, P. T. (2014). Young adult psychological outcome after puberty suppression and gender reassignment. Pediatrics, 134(4), 696-704.
Study 3: Costa, R., Dunsford, M., Skagerberg, E., Holt, V., Carmichael, P., & Colizzi, M. (2015). Psychological support, puberty suppression, and psychosocial functioning in adolescents with gender dysphoria. The Journal of Sexual Medicine, 12(11), 2206-2214.
Study 4: Allen, L. R., Watson, L. B., Egan, A. M., & Moser, C. N. (2019). Well-being and suicidality among transgender youth after gender-affirming hormones. Clinical Practice in Pediatric Psychology, 7(3), 302.
Study 5: Kaltiala, R., Heino, E., Työläjärvi, M., & Suomalainen, L. (2020). Adolescent development and psychosocial functioning after starting cross-sex hormones for gender dysphoria. Nordic Journal of Psychiatry, 74(3), 213-219.
Study 6: de Lara, D. L., Rodríguez, O. P., Flores, I. C., Masa, J. L. P., Campos-Muñoz, L., Hernández, M. C., & Amador, J. T. R. (2020). Psychosocial assessment in transgender adolescents. Anales de Pediatría (English Edition), 93(1), 41-48.
Study 7: van der Miesen, A. I., Steensma, T. D., de Vries, A. L., Bos, H., & Popma, A. (2020). Psychological functioning in transgender adolescents before and after gender-affirmative care compared with cisgender general population peers. Journal of Adolescent Health, 66(6), 699-704.
Study 8: Achille, C., Taggart, T., Eaton, N. R., Osipoff, J., Tafuri, K., Lane, A., & Wilson, T. A. (2020). Longitudinal impact of gender-affirming endocrine intervention on the mental health and well-being of transgender youths: preliminary results. International Journal of Pediatric Endocrinology, 2020(1), 1-5.
Study 9: Kuper, L. E., Stewart, S., Preston, S., Lau, M., & Lopez, X. (2020). Body dissatisfaction and mental health outcomes of youth on gender-affirming hormone therapy. Pediatrics, 145(4).
Study 10: Turban, J. L., King, D., Carswell, J. M., & Keuroghlian, A. S. (2020). Pubertal suppression for transgender youth and risk of suicidal ideation. Pediatrics, 145(2).
Study 11: Carmichael, P., Butler, G., Masic, U., Cole, T. J., De Stavola, B. L., Davidson, S., … & Viner, R. M. (2021). Short-term outcomes of pubertal suppression in a selected cohort of 12 to 15 year old young people with persistent gender dysphoria in the UK. PLoS One, 16(2), e0243894.
Study 12: Grannis, C., Leibowitz, S. F., Gahn, S., Nahata, L., Morningstar, M., Mattson, W. I., … & Nelson, E. E. (2021). Testosterone treatment, internalizing symptoms, and body image dissatisfaction in transgender boys. Psychoneuroendocrinology, 132, 105358.
Study 13: Hisle-Gorman, E., Schvey, N. A., Adirim, T. A., Rayne, A. K., Susi, A., Roberts, T. A., & Klein, D. A. (2021). Mental healthcare utilization of transgender youth before and after affirming treatment. The Journal of Sexual Medicine, 18(8), 1444-1454.
Study 14: Green, A. E., DeChants, J. P., Price, M. N., & Davis, C. K. (2021). Association of gender-affirming hormone therapy with depression, thoughts of suicide, and attempted suicide among transgender and nonbinary youth. Journal of Adolescent Health.
Study 15: Turban, J. L., King, D., Kobe, J., Reisner, S. L., & Keuroghlian, A. S. (2022). Access to gender-affirming hormones during adolescence and mental health outcomes among transgender adults. PLoS One, 17(1), e0261039.
